kari griper mikrofonen

I et forsøk på å beskrive det ubeskrivelige: Det er så vondt, så grusomt, så ekstremt, så ufattelig. Så mange fantastiske, vakre, unge mennesker – brutalt frarøvet det eneste de eier – livet. Det er helvette på jord, Norsk jord, hvem skulle trodd? Unge traumatiserte mennesker, de vil trolig være preget for resten av livet. «Han skjøt alle to ganger for å forsikre seg at de var døde». Det knyter seg i magen, jeg får brekningsfornemmelser. Det er så meningsløst.

Alle tanker sendes til pårørende; og det er vi alle. Jeg er imponert over hvordan politi, helsepersonell og så mange andre sivile mennesker har bidratt med hjelp gjennom dette infernoet. Uttalelser fra politiet og politikere – fra Stoltenberg (herlighet, få deg litt søvn nå) til Fabian Stang – står det ekstrem respekt av. I en slik forferdelig tid, kjenner jeg et snev av stolthet. Det gir håp og styrke. Storberget, Gahr-Støre, Eskil Pedersen, og så mange flere. HMS Kongen selv:

Det er når nasjonen blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig.

En appell til omsorg og kjærlighet. La nå det beste få komme fram i oss. Vi trenger ikke mer hat. Det er kjærlighet som gjør at vi vil klare å komme oss gjennom en slik ufattelig tragedie.